Vi har funnet det indiske paradis!

Da har vi forlatt
Calicutt/Kozikode og ankommet Cochin. Cochin bestaar av fastland, halvoyer og smaaoyer og det bor tilsammen ca 1,36 millioner innbyggere der. Her i Cochin har vi bosatt oss i den mer historiske bydelen Fort Cochin, som er en av halvoyene. Her er det mange spor fra landets tidligere fortid som koloni. Her finnes det kinesisk inspirerte fiskenett (se bildet), gamle synagoger og moskeer, portugisikbygde hus fra 1500-tallet og som ellers i landet, spor fra britene. Her finner man ogsaa kirkegaarden der Vasco Da Gama var gravlagt i hele fjorten aar, for han vart fraktet tilbake til Portugal (Gravstotten
staar der fortsatt). Ellers er Fort Cochin i seg selv et svaert sjarmerende sted med sin helt egen atmosfaere. Her er det smaa sote gjestehus, restauranter, handicraft shops, boder med frukt og indiske klaer og ikke minst fiskemarkeder der du kan kjope med deg fisk som havnerestaurantene tilbyr seg aa tilberede for deg! Ellers er det litt mer turister her enn det har vaert tidligere paa reisen. Men saa lenge det bare er backpackere, og saa lenge det ikke er noe Star Tour- reisebyraa her, saa gjor det oss ingen ting :)

Her i Fort Cochin driver de med noe kalt Kathakali, tradisjonell kunst fra Keraladistriktet, som noen av oss dro for aa oppleve i gaar kveld. Kathakali (se bildet) er en forestilling med skuespillere akkompagnert av trommeslagere og sangere. Det hele i seg selv var en veldig spesiell opplevelse, der det forst var 30 minutter med sminking av skuespillerene, saa 30 minutter med innforing i de forskjellige bevegelsene, lydene og ansiktsuttrykkene som senere ville vises i forestillingen (her var det nemlig ikke noe tale), 20 min med trommekonsert for saa aa avslutte med 40 min dramatisering. Kathakali er en kunstform som oppstod i den tiden Shakespear skrev verkene sine, og paa den tiden var det vanlig aa ha disse forestilligene i templer. I dag er det mest turister som ser disse forestillingene, slik at naar vi saa den satt vi i et slags straahus der de tente rokelse og levende lys. Saa det var veldig stemningsfult! Jeg maa innromme at jeg ikke forstod saa mye av selve handlingen, men jeg ble fortalt at disse Kathakaliforestillingene ofte har enkle tema som krig&fred, kjaerlighet&hat, osv. Vaart handlet visstnok om sjalusi og kjaerlighet. Men selv om vi ikke forstod saa mye var det veldig fascinerende, for disse skuespillerene hadde helt utrolig kontroll over ansiktsmusklene sine! Vi ble nesten slitne av aa se paa. Hehe.

I dag vaaknet vi tidlig av livet i moskeene og hanegal, saa selv gikk jeg opp paa taket av bygningen vaar for aa se soloppgangen. Herlig! Senere dro Vilde, Line og jeg paa restaurant for aa kjope oss en god frokost, og det fikk vi ogsaa. Vi fikk ogsaa vaere med noen lokale fiskere aa hale opp ett av fiskenettene deres, og fangsten ble paa hele 15-20 smaafisker. Fiskerene kunne fortelle oss at det gjorde dette ca 100-200 ganger daglig, kun naar det var fjaere, og at de var fem menn som delte paa fangsten. Fiskene solgte de videre til det lokale markedet noen meter bortenfor. De kunne ogsaa fortelle oss at fisket hadde blitt mye mye daarligere de siste tre aarene etter tsunamien slo inn over omraadet, og de pekte bort paa et par fiskenett ved siden av som hadde blitt helt odelagt av den. En rar folelse aa se dette med egne oyne.
Mens vi stod der kunne vi ogsaa skimte Karine i det fjerne. Hun hadde funnet seg en eldre indisk amigo som hun hjalp aa baere en kurv med fisk. Jeg tror nok alle koser seg paa dette stedet!
Det gjor i alle fall jeg ;) Saa naa skal vi lope aa rekke den lokale fergen ut til en av smaaoyene for aa sjekke ut stranden Cherai Beach (se bildet)! Sol, bolgebrus, palmer og gode venner - bedre kan man ikke ha det ;)

Ragnhild :)