Livet smiler til oss alle!

Det naermer seg naa slutten paa vaar reise.
I loepet av denne reisen har vi faatt oppleve saa utenkelig masse. Til tross for at planene ble endret veldig braatt med tanke paa at Sri Lanka turen ble litt sabotert, vil jeg saa gjerne faa lov til aa takke Ketil. Han har vaert utrolig flink til aa lage ett saa fantastisk opplegg paa denne reisen, og den ble over all forventing, saerlig med tanke paa at planleggings-tiden var kort. Jeg synes du har gjort en fantastisk jobb Ketil:) Og jeg snakker paa alles vegne naar jeg sier at vi er evig takknemlige for denne reisen, som vi alle kommer til aa ta med oss videre i livet. Dette er en erfaring som har gitt oss mye paa baade godt og vondt, vi har laert masse, vi har faatt oppleve en annerledes kultur, ergo inntrykkene er mange. Men en ting er sikkert, livet smiler til oss alle- denne gangen paa grunn av en helt nydelig tur, og det vil jeg takke Ketil for:)

Vi har funnet det indiske paradis!

Da har vi forlatt
Calicutt/Kozikode og ankommet Cochin. Cochin bestaar av fastland, halvoyer og smaaoyer og det bor tilsammen ca 1,36 millioner innbyggere der. Her i Cochin har vi bosatt oss i den mer historiske bydelen Fort Cochin, som er en av halvoyene. Her er det mange spor fra landets tidligere fortid som koloni. Her finnes det kinesisk inspirerte fiskenett (se bildet), gamle synagoger og moskeer, portugisikbygde hus fra 1500-tallet og som ellers i landet, spor fra britene. Her finner man ogsaa kirkegaarden der Vasco Da Gama var gravlagt i hele fjorten aar, for han vart fraktet tilbake til Portugal (Gravstotten
staar der fortsatt). Ellers er Fort Cochin i seg selv et svaert sjarmerende sted med sin helt egen atmosfaere. Her er det smaa sote gjestehus, restauranter, handicraft shops, boder med frukt og indiske klaer og ikke minst fiskemarkeder der du kan kjope med deg fisk som havnerestaurantene tilbyr seg aa tilberede for deg! Ellers er det litt mer turister her enn det har vaert tidligere paa reisen. Men saa lenge det bare er backpackere, og saa lenge det ikke er noe Star Tour- reisebyraa her, saa gjor det oss ingen ting :)

Her i Fort Cochin driver de med noe kalt Kathakali, tradisjonell kunst fra Keraladistriktet, som noen av oss dro for aa oppleve i gaar kveld. Kathakali (se bildet) er en forestilling med skuespillere akkompagnert av trommeslagere og sangere. Det hele i seg selv var en veldig spesiell opplevelse, der det forst var 30 minutter med sminking av skuespillerene, saa 30 minutter med innforing i de forskjellige bevegelsene, lydene og ansiktsuttrykkene som senere ville vises i forestillingen (her var det nemlig ikke noe tale), 20 min med trommekonsert for saa aa avslutte med 40 min dramatisering. Kathakali er en kunstform som oppstod i den tiden Shakespear skrev verkene sine, og paa den tiden var det vanlig aa ha disse forestilligene i templer. I dag er det mest turister som ser disse forestillingene, slik at naar vi saa den satt vi i et slags straahus der de tente rokelse og levende lys. Saa det var veldig stemningsfult! Jeg maa innromme at jeg ikke forstod saa mye av selve handlingen, men jeg ble fortalt at disse Kathakaliforestillingene ofte har enkle tema som krig&fred, kjaerlighet&hat, osv. Vaart handlet visstnok om sjalusi og kjaerlighet. Men selv om vi ikke forstod saa mye var det veldig fascinerende, for disse skuespillerene hadde helt utrolig kontroll over ansiktsmusklene sine! Vi ble nesten slitne av aa se paa. Hehe.

I dag vaaknet vi tidlig av livet i moskeene og hanegal, saa selv gikk jeg opp paa taket av bygningen vaar for aa se soloppgangen. Herlig! Senere dro Vilde, Line og jeg paa restaurant for aa kjope oss en god frokost, og det fikk vi ogsaa. Vi fikk ogsaa vaere med noen lokale fiskere aa hale opp ett av fiskenettene deres, og fangsten ble paa hele 15-20 smaafisker. Fiskerene kunne fortelle oss at det gjorde dette ca 100-200 ganger daglig, kun naar det var fjaere, og at de var fem menn som delte paa fangsten. Fiskene solgte de videre til det lokale markedet noen meter bortenfor. De kunne ogsaa fortelle oss at fisket hadde blitt mye mye daarligere de siste tre aarene etter tsunamien slo inn over omraadet, og de pekte bort paa et par fiskenett ved siden av som hadde blitt helt odelagt av den. En rar folelse aa se dette med egne oyne.
Mens vi stod der kunne vi ogsaa skimte Karine i det fjerne. Hun hadde funnet seg en eldre indisk amigo som hun hjalp aa baere en kurv med fisk. Jeg tror nok alle koser seg paa dette stedet!
Det gjor i alle fall jeg ;) Saa naa skal vi lope aa rekke den lokale fergen ut til en av smaaoyene for aa sjekke ut stranden Cherai Beach (se bildet)! Sol, bolgebrus, palmer og gode venner - bedre kan man ikke ha det ;)

Ragnhild :)

Indias kontraster paa godt og vondt...

Naa har vi begynt paa rundreisen vaar i India - og foerste stopp var Bandipur Safari Lodge, en nsajonalpark mellom Bangalore og vest-kysten. Bandipur var en herlig avveksling fra storbyens kjas og mas, her var vi omringet av nydelig natur, og ikke tegn til butikker. Allerede foerste dagen var det ut paa safari med jeep - landskapet var frodig og groent, lufta rein og sval. Vi delte oss i to grupper som kjoerte forskjellige ruter - alle fikk se baade elefanter og aper, men noen var litt heldigere enn andre. Min gruppe fikk i tillegg se tiger! Den laa og avkjoelte seg i vannkanten et stykke unna, og det saa ut som livet var herlig for den ogsaa :) Litt missunnelse oppstod etter tigermoetet, men det handler bare om flaks... Vi startet neste dag 6 om morgenen, med fottur opp et fjell i soloppgang! Var godt aa ut aa gaa, men ogsaa litt slitsomt ettersom sola kom stadig hoyere paa himmelen :P Vi forsatte dagen med elefantriding, tempelbesoek paa en annen fjelltopp, og en safari til paa ettermiddagen. Igjen var min gruppe heldig aa saa tiger, og en leopard loep foran jeepen vaar! Den andre gruppa saa blandt annet wild dogs. Innimellom programmet benyttet mange sjansen til aa gaa i shorts og singlett for foerste gang paa turen, ligge aa daffe i hengekoya eller steke seg i sola utenfor leilighetene vaare. To fine dager :)

I gaar dro vi videre til Calicut \ Kozikode - den ekstreme byen! Det var her Vasco da Gama kom da han kom til India. Etter en middels lang kjoeretur over fjellet, humpet vi oss fram og saa havet lyse mot oss. Calicut ligger ved soer-vest kysten av India, og er kanskje en av de mest indiske plassene vi har vaert paa til naa. Vi er ikke lenger personer eller turister, men vandrende attraksjoner. Det fikk vi fort erfare under lunch paa den lokale kafeen paa hjoernet - Mamas and Papas. Jeg og Ragnhild satte oss ned, bestillte mat og fikk etter hvert selskap av Vilde, Karoline og Line. I loepet av kort tid var vi blitt tatt bilde av og filma x antall ganger, en satte seg ned med oss, men sa ingen ting - bare kikket, og kafeen som i utgangspunktet var relativt tom var fort full av indiske gutter som kun var der for aa iaktta. I Bangalore var det ingen problem aa leve med dette, men det toppet seg virkelig her i Calicut. Stranda var det noen som proevde, med shorts og singlet, men etter diverse filming, fotografering og kommentarer gav de opp. Hvor enn vi gaar og hva enn vi foretar oss blir vi iakttatt - fulgt etter og tatt paa. Noen vil kjenne paa den hvite huden vaar, mens andre gaar litt vel over grensa. Da er det trygt aa holde seg innenfor hotellets murer. Trodde vi iallefall... Det var nyttaarsfeiring i Kerala - staten Calicut ligger i - i gaar. Alle byens innbyggere var ute, og 86 av dem fant veien til hotellet vaart! Der stod de aa stirra og styra lenge, tilslutt blei det saa ille at det ikke var mulig aa vaere ute paa hotellplenen, saa vi maatte trekke oss tilbake paa rommene. Slitsomt at det skal vaere saann - ikke mulig aa bevege seg normalt. Men gaar bedre om man har langbukse og dekker seg til.

Mange gleder seg til i morgen - da drar vi videre til Kochin (hvor de forhaapentlig vis har hatt besoek av en hvit turist foer - det er det nok en stund siden de har hatt her...).

P.S. i Bergen er det 6 grader, her er det varmt - Charlotte smurte seg inn med matolje for aa faa litt farge, og det kan man trygt si ho fikk... :)

Una

Livet i Bangalore :)

Line, Christine, Eva, Una, Gunhild og Vilde prøver sarier på Nava Jeevana

Da har vi startet ferien vaar etter to uker i organisasjonen APSA i Bangalore. Men foer jeg sier noe om rundreisen vil jeg fortelle litt hva vi har drevet med det to forste ukene i India.
Bangalore er en gigantisk by sett med norske oyne og det bor over 10 millioner innbyggere der. Byen byr paa mye trafikk, soeppel og forurensning, men har til tross for det en egen sjarm som gjorde at i alle fall jeg satte pris paa aa vaere der. Byen var veldig frodig og hadde store, flotte parker etter den gangen landet var en engelsk koloni, overalt var det smaa markeder, kyr som gikk loest i gatene, overlessede smaa lastebiler, familier paa mopeder, kjerrer trekt av store kyr innimellom de mer moderne kjoretoyene, komiske reklamer som " don't ask your girlfriend what she wants - buy it here!" og gater som krydde av indere paa indere paa indere. Allerede etter noen faa dager i Bangalore, folte jeg nemlig at jeg hadde sett flere indere enn jeg hadde sett andre "folkeslag" hittil i livet. hehe.

Ragnhild vasker klær, mens Gunhild koster gulvet på sovesalen

Under oppholdet der bodde vi sammen med 25-30 indiske jenter paa et slags internat som het "Mali Foundation". Dette var jenter som organisasjonen tidligere hadde reddet fra barnearbeid, barnemishandling, slummen, gata osv, jenter de hadde gitt grunnskole og yrkesopplaering, og som naa hadde kommet ut i arbeid og fikk bo der i to aar som en overgang til det mer selvstendige livet som ventet dem.


Sovesalen vi bodde i sammen med 20 indiske jenter

Livet paa Mali var veldig annerledes fra det vi nordmenn var vant med fra foer, og ikke minst var kulturen der svaert forskjellig fra vaar, noe som gjorde det spennende aa vaere der. Til aa begynne med var det en utfordring aa bo som dem, spise med hendene, sove paa tynne matter paa gulvet, vaske klaerne paa store steiner, dusje ved hjelp av boetter og kar, gaa paa do paa hull i bakken osv, men vi vente oss utrolig fort til det. Aa bo sammen med disse jentene var ogsaa en opplevelse i seg selv. Noen av oss fikk prove sariene deres, noen ble sminket opp, vi laerte indiske sanger og danser, og jeg maa si jeg koset meg veldig da jeg bodde der!

Om dagene var vi i organisasjonen APSA (Assosiation for promoting social action). Der fikk vi laere masse om selve organinsasjonen og vi fikk vaere med dem ute i prosjektene.


Lise på Dream School Slum i Bangalore

Et av prosjektene var "Dream School", en skole for barn som hadde droppet ut av skolen av forskjellige aarsaker, og der fikk vi ogsaa arbeide noen dager paa slutten av oppholdet! Andre prosjekter var i slummen, med urban homeless people ( folk som bodde i telt og som ikke hadde noen rettigheter, fordi de opprinnelig tilhorer en annen indisk delstat), de-addiction camp (en institusjon for aa avvenne gatebarn aa sniffe korrekturlakk! ), prosjekter for mennesker med fysiske- og psykiske funksjonshemninger i slummen, pre-school for slumbarn osv. APSA hadde prosjekter paa saa utrolig mange omraader i samfunnet, saa alle ble veldig imponerte av aa faa vaere med aa se alt de driver med. Vi motte ogsaa kjempemange sote barn og voksne i disse prosjektene, som det nesten ble trist aa reise fra. Legger sikkert ut noen bilder av dette senere.




Birgitte og Una med barn fra Dream School


Saa oppholdet i Bangalore var baade laererikt, interessant og spennede.

For de som onsker aa vite mere, saa er det bare aa folge med paa http://www.bt.no/ og videre inn paa Aasane (staar til venstre paa siden under "lokal". ) Der kommer det nemlig jevnlig ut artikler som Ketil skriver fra reisen vaar. Han er litt flinkere til aa oppdatere dere hjemme i Norge, enn hva vi er ;)

Siste dag i Bangalore fikk vi dessuten baggasjen vaar, saa naa er alt i boks igjen ;D Litt rart aa plutselig faa baggasjen igjen, naa naar vi hadde vent oss til aa ha saa lite klaer. Men fint aa ha det tilbake :)

Ragnhild :)

Aapning av ungdomssenteret

http://www.forut.no/solidaritet-i-praksis.4470682-57993.html